Liv Vestby setter seg fore å skrive et encyklopedisk verk fra A til Å, som en gang for alle skal bevise kjærlighet ved første blikk, og som samtidig beskriver de største heltene i lengselens historie. Leksikonet inneholder fortellingen om Dante Alighieri og Beatrice, historien om morsealfabetets tilblivelse, den virkelige sannheten om Romeo og Julie, og avsløringen om hvordan Anne Boleyn fikk Henrik VIII og mistet ham igjen. Men det er mer. Her møter du den bibelske heltinnen Onana, Venus fra Milo, Napoleon, Diderot, Jeanne d'Arc, Judas, en forelsket bibliotekar og en ulykkelig sykkelreperatør. I tillegg har både Werther og Quisling, Lolita og Grace Kelly, og, ikke minst det engelske fotballandslaget anno 1970, sentrale roller. Leksikonet er også utstyrt med Liv Vestbys egne betraktninger om og eksperimenter rundt kjærligheten, samt en attest fra fortellerens tannlege. Men hvem er egentlig redaktøren bak leksikonet, Liv Vestby, og hva er hennes historie?
Terningkast 6, VG: “Forfatteren viser en sjarmerende smart fortellerglede, og teksten forsyner seg grovt av fantasi og litteraturhistorie.”
NRK: “Hilde Østby har skrive ein debutroman utanom det vanlege.”
Dagbladet: “Et fantasifullt, lekende, festlig og tragisk dykk ned i verdenshistoriens yrende liv av legender, fortellinger, myter og fabler.”
Morgenbladet: “Leksikon om lengsel er et overfiødighetshorn av en bok, full av masker og spill, humor og lærdom i lett blanding.”
Aftenposten: “Leksikon om lengsel er en mettet, fantasidrevet og kompleks bok som i aller høyeste grad involverer leseren (...) Boken burde ha stort potensial også utenfor Norge.”
Oversatt til ungarsk og tyrkisk.
Å dykke etter sjøhester er en unik og minneverdig bok om hukommelsen, som viser oss hvordan hjernen på nesten magisk vis henter fram informasjon og gjenskaper øyeblikk for oss, og hvordan minner danner et nødvendig grunnlag for vår evne til å forestille oss framtiden. Men like mye handler boken om at hukommelsen er en svært upålitelig venn som følger noen helt egne regler, og at noen minner er aller best glemt. I Å dykke etter sjøhester drar nevropsykolog Ylva Østby og søsteren hennes, journalist og forfatter Hilde Østby, ut på en forrykende rundreise i hukommelsen, fra oppdagelsen av hukommelsen på nevronnivå til moderne tankelesing ved hjelp av MR-maskiner. Boka handler om falske minner, glemsel, hukommelsesteknikker og minnehoper, og de to forfatterne snakker med en mann som har mistet all hukommelse, en Utøya-overlevende, ti dykkere, fire stormestre i sjakk, en kriminaletterforsker, en operasanger, en hukommelsesmester, en quizdronning, forfatter Linn Ullmann, Nobelpris-vinner Edvard Moser, Snøhetta-arkitekt Kjetil Trædal Torsen, klimaforsker Chris Field, blogger Ida Jackson, samt at de sender sin egen søster Tonje ut av et fly i fallskjerm for å høre hvordan det er når livet passerer revy. For kan vi stole på hukommelsen vår? Hvordan er barns hukommelse annerledes enn eldre folks minner? Hvordan kan vi bli bedre til å lære? Hvordan leve med traumatiske minner, og hvordan leve uten minner i det hele tatt? Dette er bare noen av spørsmålene de to søstrene undersøker.
Oversatt til 20 språk, deriblant engelsk, tysk, fransk, spansk, russisk, kinesisk, koreansk.
«Gå og les!»
Eirik Newth, Aftenposten
"There are many reasons to read this book, not least because it is fascinating to the point of being slightly disturbing."
The Times
"Takes the reader on a tour of the past 450 years of memory research."
The Lancet, Neurology
"Hilde and Ylva Ostby are well aware that they are working close to the core of human identity and that is complex terrain. They are fine guides to a forgotten world."
Sydney Morning Herald
"Poets and novelists got a head start, but for some 140 years now scientists, too, have been wrestling with memory. It’s this struggle that two Norwegian sisters, the novelist Hilde Østby and the neuropsychologist Ylva Østby, tackle in their engrossing book."
Undark Magazine
En fortelling om kreativitetens historie og hvordan hjernene våre egentlig er skrudd sammen. En høstdag i 2016 traff forfatter Hilde Østby bokstavelig talt veggen, og etter det spant livet og hjernen hennes ut av kontroll. Hvorfor fikk hun så mange tanker og innfall etter å ha slått hodet sitt? Hvor kommer egentlig ideer fra? Og hva stopper oss i å være kreative? Rustet med barneboka Alice i eventyrland forfølger forfatteren mange hvite kaniner ned i mørke hull: Hun forsøker å overvinne sin indre kritiker, møter sin favorittleser, flyter naken i en tank, får strøm gjennom hjernen og prøver improteater. Musikere, komikere, filosofer, forfattere, kunstnere og forskere vil forklare deg betydningen av flyt og retning, prokrastinering og deadline, nysgjerrighetens natur og det kreative geni. Du vil dessuten bli innviet i kunsten å kjede deg, gå deg vill, dagdrømme og stå helt stille ved havet. Dette er en bok om barns utemmede fantasi, om vennskap på tvers av tid og rom, om dødens meningsskapende potensial, og om hvordan kreativiteten gjemmer seg der du minst av alt venter å finne den. Til syvende og sist handler det om at vi må verne om vår mest menneskelige egenskap: Skal vi løse de utfordringene vi som art står foran, er vi nemlig avhengig av alle gode ideer vi kan få.
Klassekampen: “Sjarmprosa. Hilde Østby har levert velkomponert og særs underhaldande populærvitskap.”
Bokvennen Litterære Avis: “Eit kreativt overflødigheitshorn. Kreativitet er i det heile ei uhyre lærerik bok. Ikkje i form av sjølvhjelp for å la kreativiteten blomstre (sjølv om ho til ein viss grad også er det), men fordi ho uredd lar tanken vandre og utforske romma som opnar seg: Ho eksemplifiserer i seg sjølv kreativitet. Metoden tillet Østby å stille dei store spørsmåla, og lesaren kan ikkje anna enn å bli med på ferda.”
Morgenbladet: “Blandingen av medisin, litteratur, filosofi, pedagogikk og psykologi kunne likevel knapt vært bedre anrettet. Vitenskap i streng forstand er det ikke tale om her. For det Østby har på hjertet er faktisk noe bedre og mer spennende enn som så. Hun vil finne det punktet hvor tro og tanker, frihet og tilfeldighet konvergerer. Hun er ute etter å nærme seg en dekkende beskrivelse av fenomenet mennesket.”
Dagsavisen: “Hilde Østby forener form og innhold på gripende og innsiktsfullt vis i sin undersøkelse av kreativitetens vesen.”
Solgt til oversettelse til engelsk, polsk, aserbajdsjansk og tyrkisk.
Sagt om Kreativitet:
«Tankevekkende, morsomt og varmt om å tenke rart og smart.»
Peder Kjøs, psykolog og forfatter
«Se hvordan denne boka stråler. Det er fordi den er strålende! Og klok, og morsom og viktig. I grunnen synes jeg alle bør lese Hilde Østby sin «Kreativitet»!»
Maja Lunde, forfatter og Bjørnsonpris-vinner
«Jeg ble både inspirert og rørt!»
Helene Uri, professor, forfatter og Brageprisvinner
«Denne boken er som et blomstrende kirsebærtre, man stopper opp og bare fylles av fine tanker om det som er vakkert, som får en å vokse.»
Anna Fiske, forfatter, tegneserieskaper, kunstner og Brageprisvinner
«Jeg anbefaler boka på alle vis, men den traff altså forfatteren i meg aller hardest, for hun trengte denne boka. Og fikk den. Jøss! For en timing!»
Tyra Tronstad, forfatter og vinner av Kritikerprisen
«Dette er intet annet enn en bragd av en bok, en sareptakrukke av kunnskap og overraskende, morsomme og lærerike anekdoter. Det er som å lese løsningen på alt.»
Caterina Cattaneo, forfatter
«Nydelig bok som anbefales, ikke minst til trøst og oppbyggelse alle de dagene (de fleste) kreativiteten butter.»
Håvard Syvertsen, forfatter og oversetter
«Denne boka spraker av forfatterens egen kreative kraft – og resultatet er et velformulert overflødighetshorn man sjelden ser maken til. Hadde alle bøker vært som denne, ville Netflix gått konkurs.»
Heidi Helene Sveen, forfatter og samfunnsdebattant
«Jeg anbefaler boka. Den er så god. Og spennende. Og utrolig vakker i tillegg.
Vilde Kamfjord, barnebokforfatter og Trollkrittet-prisvinner
«Hilde konkluderer ikke, hun åpner opp, får meg til å tenke nye tanker og å se verden fra litt nye vinkler, og jeg føler meg klokere og roligere og mer optimistisk - og faktisk mer kreativ - etter å ha lest boka. Jeg syns du skal unne deg å lese den, du også.»
Guro Sibeko, forfatter og samfunnsdebattant
Hvorfor skal kvinners mager helst være helt flate, mens andre kroppsdeler gjerne kan være store og svulmende? Hvorfor skal selve kilden til liv, hjemmet til livmoren og fordøyelsen, være usynlig? Da journalist og idéhistoriker Hilde Østby ble 45 år, skjønte hun at hun hadde hatet magen sin i nøyaktig 30 år. Her begynte jakten på opprinnelsen til selvforakten - i nevrologi, psykologi, kulturhistorie og eget liv. Ligger svaret på gåten i hjernen vår? I klesindustrien? I menns blikk? I magasinforsider, i kvinners sosiale kontroll seg imellom? Hilde Østby leter etter løsningene, og finner overraskende svar på gåten. Denne boka er en antislankebok. Det er en hyllest til livet og kjærligheten, kanskje den kan hjelpe deg også med å like kroppen din bedre - gjennom sju steg.
“Uhyre ærlig, tankevekkende - og morsomt - om et traume som deles av nær halve befolkningen.” Marta Breen
“Ei nydelig bok jeg er glad jeg har lest.” Peder Kjøs
«Denne satt — rett i magen! Boka er lærerik og rørende på én gang, det er en sjelden kombinasjon.» Helene Uri
«Denne boken slukte jeg. Den gikk rett i hjertet og gjorde meg rett i ryggen. Hilde Østby skriver på en egen fantastisk måte, det personlige føles som om hun skriver om det indre i alle, blandet med fakta og forsking - det er en magisk kombinasjon.» Anna Fiske
“Jeg har stor sant for Østby. Hun er en original sakprosaforfatter, med sine bøker om hukommelse og kreativitet.” Cathrine Krøger, Dagbladet
“Med utgangspunkt i sin egen historie gjennomgår hun nyere forskning, ofte med tanke på sin seksårige datter, som står i fare for å arve mors demoner. Gjennom boka jakter Østby på sin egen selvforakts opprinnelse – hvordan kan hun hate magen, hun som har vokst opp i et professor-hjem og nesten aldri ser på tv? For de fleste altså ikke et helt relaterbart utgangspunkt, men svarene hun finner treffer bredere.” Elin Kittelsen, Klassekampen
EN FEMINISTISK GUIDE TIL OSLO, skrevet av Marta Breen, Helene Uri og Hilde Østby: Oslo er en by i forandring. Bare i løpet av det siste tiåret har en rekke nye områder, bydeler og signalbygg dukket opp. Men én ting ser ut til å holde seg stabilt - mannsdominansen. Det er fremdeles åtte ganger flere menn enn kvinner som har fått en gate oppkalt etter seg i hovedstaden, og de fleste byster og statuer forestiller menn.
I denne feministiske guiden kan du lære om de kvinnene som allerede har fått gater oppkalt etter seg. For hvem var egentlig Anna Pleym på Stovner? Eller Erika Nissen på Torshov? Og hvorfor har det unorske navnet Ruth Reeses plass havnet på Grünerløkka? I tillegg har forfatterne tegnet sitt drømmekart, ett der kvinnene ikke er i mindretall: Slik kunne Oslo sett ut dersom menn ikke hadde skrevet historien og gitt gatene navn. Da ville kanskje Hegdehaugsveien hatt navn etter Amalie Skram, mens Jacob Aals gate ville blitt kaldt Ellen Gleditsch' vei. Og hver 17. mai ville vi ha sett tusener av skolebarn spasere jublende oppover Aasta Hansteens aveny opp mot Slottsplassen.
BOKA ER UTE I GOD TID TIL 8. MARS 2022
Denne boka kommer høsten 2022, og handler om ensomheten. Befinner vi oss i en global ensomhetspandemi? Hva er egentlig ensomhet? Hva har rasisme, mobbing, sorg, PTSD, voldtekt og vold med ensomhet å gjøre, og hvorfor er det så viktig å bli forstått? Hvordan kan latter, blikk og berøring lindre eller skape ensomhet?
